Nikolai Astrup Geelmuydens non-figurative bilder I forbindelse med en utstilling av non-figurative malerier skriver kunsthistoriker Aase Melby Block i The Magazine for Corps Diplomatique : ”Nikolai Astrup Geelmuyden is an artist who is full of surprises.It now turns out that alongside his modern depictions of fjords, mountains and forest moods, he also cultivated the non-figurative form of expression. His pictures reveal a strong sense of form and a sure grasp of composition, with lines and areas of colour that induce a certain tension, as depicted on the front cover of The Magazine, and ” Lengsel” (Longing) reproduced on this page. ” In a book about the artist, written by art historian Erik Dæhlin, entitled ” Conquest” ( 1999 – Labyrinth Press – also with German and English text) we see yet another facet of Nikolai Astrup Geelmuyden`s personality. Self-irony and a weird sense of humour, paired with sensuality when applying female figures to the picture surface. Whether the colour choice is primary colours in juxtaposition against each other, or more varied colour combinations, he shows complete mastery of this complx aspect of the art of painting. Andhis style is most definitely his own – although one could perhaps describe it as an ironic form of neo-fauvism where the colours respond to one another in a ”structured multitude”. Besides which, the book tells the story of his dramatic life, where the illusrations underscore the many phases of what one could call his ”Life`s frieze”. These colourful stories culled from Astrup Geelmuyden`s own life, however, elevated from the highly personal plane, to a more universal human level. That is why his pictures become artistic expressions that are relevant to us all. Kunstkritiker og frilansjournalist Lars Elton skriver i forbindelse med en utstilling av non- figurative malerier i 2002 :”Det er en glede å oppdage at kunstnere avslører nye sider ved sitt talent. I en alder av 70 år gjør Nikolai Astrup Geelmuyden nettopp det. Det beste av det hele er at hans nonfigurative bilder har en lang historie. ”- ”Frem til begynnelsen av 1990- tallet formet han et maleri der de skimrende fargene rommet lys og stemninger som bygget opp under en lett mysteriøs billedskildring. Men i motsetning til bestefaren dyrket han de store linjene i sine landskapsmalerier, der oppbyggingen av flatene rommet motsetninger som ladet bildene med spenning. Så kom skiftet. Utover på 90-tallet ble formspråket mer og mer abstrahert Figurasjonen var fortsatt påtagelig til stede, men der fargene tidligere gled over i hverandre stod de nå kant mot kant Dette ga grunnlaget for en ny type figurasjon, der fargene spiller opp mot hverandre i et kakafonisk mylder. Menneske – og dyrefigurer invaderer lerretene, og Nikolai Astrup Geelmuydens egen sykdomshistorie ble tematisert på en ubarmhjertig måte. ”- ”Han var ikke redd for å trekke inn sitt eget kontrafei i bildene, i bilder med talende titler som ”Identitetskrise” og ”Flyr ikke”. Men han bekjente seg også til sanselighetens gleder, som i ”Rus”, der hans profil vender mot en fyldig kvinnetorso og et glass med rød vin. Fargene er som hentet ut av en halusinatorisk rus, med en dominant lilla ved siden av grønt og lys blått. Fargeholdningen er ikke like utfordrende i de nonfigurative maleriene. Så står de da også i en klasse for seg i Nikolai Astrup Geelmuydens produksjon. De ligner ikke på noe han har vist tidligere, samtidig som de har trekk fra begge fasene son er skissert ovenfor. Hemmeligheten ligger i det godt skjulte faktum at han har malt nonfigurative bilder gjennom mange år. Det er bilder med en sikker komposisjon, der linjer og fargefelt bygger spenninger i flaten. Noen ganger står fargene klart mot hverandre, andre ganger er de glidende overgangene fanget med sans for nyansering som avslører malerens håndverksmessige mesterverk. Bildene åpner for å trekke linjer bakover til sentrale aktører i kunsthistorien. Like fullt står Nikolai Astrup Geelmuydens nonfigurative bilder i en klasse for seg, der de balanserer i rommet mellom de stramme komposisjoner og de vare nyanser. Gjennom det hele strømmer en velformulert dynamikk som gir bildene en utfordrende kombinasjon av ro og bevegelse. Se bildene